Norsvin har jobbet i halvannet år med nytt avlsmål som tas i bruk på alle rasene i dag. Nå er det ikke lenger så mye fokus på kvantitet som gjelder, men mer på kvalitet. Norsvin har jobbet veldig mye på antall levendefødte grisunger og på mengden produsert kjøtt. I det nye avlsmålet skal vi øke antall avvente, men dette skal gjøres ved å redusere dødeligheten, sier Bjarne Holm, avlssjef i Norsvin (bildet).

Sterke føringer fra Avlsrådet
Norsvins Avlsråd ga i høst føringer for strategisk retning på avlsutviklingen. Slaktekvalitet (kjøttprosent og slakteprosent) hos landsvin trenger, strategisk, ikke å økes mer, dagens nivå tatt i betraktning. Denne avgjørelsen tas på bakgrunn av aktuelt fenotypisk nivå pr dags dato og generelle tilbakemeldinger fra både inn- og utland. Videre skal fokuset på tilvekst og fôreffektivitet økes med hensyn til global ressurstilgang og forventet kostnadsutvikling på energi generelt. Videre understreket Avlsrådet at målet fremover, er å øke antall avvendte med et sterkere fokus på å nå det, med å redusere antall dødfødte og døde frem til avvenning. Økt fokus på robust eksteriør, gode spener av bra kvalitet til å håndtere store kull, og et avlsmål som ikke fører til problemer med skuldersår, ble også fremhevet.

Behov for endringer i avlsmålet
Avlsrådets føringer, sett i sammenheng med tilbakemeldinger fra det internasjonale markedet, faller sammen med følgende momenter:
1. Norsvin har nå tilgang til nye og viktige registreringer. Det gjelder for flere forskjellige egenskaper, både drypptap, spedgrisdødelighet, inverterte spener og skuldersår. 
2. For det andre har vi funnet genetisk variasjon i nye og viktige eksteriøregenskaper. Dette gjelder både for kne og kode i frambein, for dokk rygg og for hvor godt grisen beveger seg. Alle egenskaper, som i tillegg til rette koder og understilthet, har stor innvirkning på robusthet hos mordyret.
3. Dagens profil for eksisterende egenskaper er ikke optimal. Hovedankepunktet mot dagens avlsmål er at vi har problemer med å få framgang for tilvekst, samtidig som vi fortsetter å forbedre en allerede i utgangspunktet god kjøttprosent, spesielt hos landsvinet. Samtidig har ny teknologi tatt i bruk i Norsvins rånetest, spesielt bruken av CT, gjort Norsvin bedre i stand til å kontrollere egenskaper knyttet til slaktekvalitet.

Nytt avlsmål
I dag har Norsvin lagt om avlsmålet til Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc. Generelt er det mer fokus på kvalitet i avlsmålet, spesielt for landsvin. Vekt på kjøttprosent tones ned, mens vektlegging av tilvekst og fôrforbruk økes. Hos duroc legger Nortura føringene for avlsarbeidet, men også her er nå fremgangen så stor for kjøttprosent at fokus også må rettes på tilvekst, fôreffektivitet og kjøttkvalitet.  Det er sterk uheldig genetisk korrelasjon mellom tilvekst og slaktekvalitet. Den enkleste måten å vokse fort på er å legge på seg fett. Derfor er det viktig å ha en kontrollert redusert vektlegging på kjøttprosent. Det er kjøttilveksten vi ønsker å øke. Norsvin ser at ved bruk av CT-data har vi et unikt verktøy for nettopp å balansere fokuset på kjøttmengde og tilvekst.

Den endringen vi kanskje er mest stolt av er effektivt å inkludere smågrisdødelighet. Dette hadde ikke vært mulig uten gode registreringer i avlsbesetningene. Rent praktisk vil antall totalfødte og dødfødte inngå i delavlsverdien for kullstørrelse. Antall døde fra fødsel til veiing ved tre ukers alder vil, i tillegg til antall spener og antall inverterte spener, inngå i delavlsverdien Morsevne. Total vekt på Morsevne i avlsverdien blir på 25 %, noe som er 5 % økning fra dagens vektlegging.

Videre under styrke/helse vil ikke straffepoeng brukes i avlsverdiberegningen direkte, men vi tar ut enkelte trekk og legger vekt på de direkte i avlsmålet. Kne frambein, koder frambein, dokk rygg og svingende bakpart vil inngå, i tillegg til koder bakbein og understilthet, som allerede er med i dag. Skuldersår kommer også inn som ny delegenskap under styrke/helse. Skuldersår registrert på landsvin i foredlingsbesetningene har en arvbarhet på 15 %, dvs. at 15 % av den variasjonen som registreres klarer vi å tilskrive genetikken. Vektleggingen på Robusthet i sin helhet økes fra 13 % til 20 % i det nye avlsmålet hos landsvinet.

Forventet konsekvens
Avlsarbeidet skal sikre økt lønnsomhet i produksjonen av svinekjøtt, samtidig som det ikke skal bidra til at dyrematerialet er robust nok til å kunne prestere i ulike produksjonsmiljø, sikre en god kvalitet på sluttproduktet til industri og forbruker, og sist, men slettes ikke minst, skal bidra til en etisk og bærekraftig produksjon. Med de endringer Norsvin nå innfører på landsvin og duroc, og også bidrar til i sitt stadig tettere samarbeid med Nordic Genetics, tar vi flere skritt for å bidra til dette enda sterkere fremover. Kort oppsummert forventer vi følgende:
• Større framgang for tilvekst
• Klar framgang for fôrforbruk
• Holde kjøttprosent på dagens nivå på landsvin. Raskt økende kjøttprosent på duroc
• Svak tilbakegang for slakteprosent
• Svak framgang for totalfødte
• Litt framgang for antall dødfødte, dvs. redusert antall dødfødte
• Framgang for reproduksjon
• Klar framgang for spedgrisdødelighet
• Klar framgang for kullvekter
• Noe framgang for totalt spenetall
• Klar framgang for inverterte spener, dvs. mindre forekomst av inverterte spener
• Større framgang for eksteriøregenskaper, dvs. mer robuste dyr
• Svak framgang for skuldersår, dvs. redusert tilbøyelighet for utvikling av skuldersår