tirsdag 10. august 2010 12:43
Moderne avlsarbeid skjer over store deler av verden på et utall av arter. Opplegget varierer fra art til art og fra land til land. De fleste seriøse avlsopplegg på gris baserer seg på et krysningsavlsopplegg. Hovedårsaken til dette er at grisen har forholdsvis god fruktbarhet, i hvert fall sammenlignet med tradisjonelle husdyrarter som for eksempel storfe og småfe.
I et krysningsavlsopplegg drives avlsarbeidet i små renavlspopulasjoner, mens den kommersielle produksjonen foregår basert på krysningsdyr.
Egenskapene som vi ønsker å forbedre er enten moregenskaper eller slaktegrisegenskaper. Fordelen med et krysningsavlsopplegg er at vi kan differensiere avlsmålene for de ulike rasene. Vi skiller nemlig mellom morraser og farraser. Det som kjennetegner en morrase, er at rasen blir avlet for typiske moregenskaper som kullstørrelse, kullvekt, melkeproduksjon og god evne til å bli drektig, i tillegg til de tradisjonelle slaktegrisegenskapene. Morrasen kommer i hovedsak inn på morsiden hos slaktegrisen. For en farrase er ikke disse egenskapene så viktige ettersom en farrase kun kommer inn på farsiden hos slaktegrisen. Derfor er de andre egenskapene, som slaktekvalitet og kjøttkvalitet, opprioritert hos farrasen. Norsk landsvin avles i dag som en morrase, men fordi den tidligere ble avlet som en kombinasjonsrase hevder den seg fortsatt godt, også som farrase. I spesialiserte farraser trenger man ikke å ta hensyn til purkeegenskapene i særlig grad, derfor blir avlsmålet enklere og framgangen på de tradisjonelle slaktegrisegenskapene større.
En annen viktig grunn for å velge et krysningsavlsopplegg er at det gir oss mulighet for å utnytte krysningsfrodigheten (også kalt heterosis) hos krysningsdyrene. Krysningsfrodighet fås når vi krysser sammen dyr som er lite beslektet. Avkommet blir da bedre enn gjennomsnittet av foreldrene. Dersom vi har tilgang til to morraser som er omtrent like gode, vil krysningsfrodigheten gjøre at krysningsdyret er et bedre produksjonsdyr enn renrasede mordyr. Tilsvarende effekt – selv om den ikke er like stor – vil vi også se for slaktegrisegenskapene når vi bruker en annen farrase enn morrase.
