torsdag 22. juli 2010 11:06
Grunnlaget for alt avlsarbeid er at alle egenskaper er mer eller mindre arvelige og kunnskapen om hvordan egenskapene nedarves fra foreldre til avkom.
De arveanleggene som et individ har, kalles gener. Genene ligger lokaliserte på trådlignende legemer, kromosomer. Kromosomene opptrer alltid i par, et avkom mottar alltid ett sett kromosomer fra mor og ett sett kromosomer fra far. Halvparten av genene kommer dermed fra far, og den andre halvparten fra mor. Ettersom det varierer hvilken halvpart av genene for en gitt egenskap som overføres til kjønnscellene for hver gang, vil avkom fra samme foreldre bli ulike.
De fleste egenskaper bestemmes av et stort antall gener. Og ettersom det gjerne er mange gener, ja ofte ufattelig mange, som ligger bak en egenskap, vil det samtidig være ulike kombinasjoner som dannes hver gang to kjønnsceller smelter sammen for å gi et nytt avkom. Alle avkommene vil derfor få varierende anlegg, eksempelvis for en egenskap som høyde – som nettopp bestemmes av mange gener. Ikke to blir like. Men, dersom et høyt par får mange barn – la oss tenke oss 10 barn – samtidig med at også et lavt par får 10 barn, ja da ser vi effekten av genene. Barna til det høye paret vil være høyere i snitt enn barna til det lave paret. Ved å bruke dyr i avlen som har anlegg for de egenskapene vi er ute etter, vil vi endre gjennomsnittet i ønsket retning.
Kvalitative og kvantitative egenskaper
Vi skiller mellom kvantitative og kvalitative egenskaper. Kvantitative egenskaper bestemmes av et stort antall gener. Disse egenskapene fordeler seg – fra liten til stor, fra tung til lett osv. Høyde kan tjene som eksempel på en kvantitativ egenskap. Veldig mange egenskaper styres nettopp av et stort antall gener og da blir også antall mulige utfall svært stort. Et annet eksempel på en kvantitativ egenskap er tilvekst målt som alder v/100 kg. Denne egenskapen blir registrert ved unggrismåling i foredlingsbesetningene.
Figuren viser fenotypene for alle landsvinpurkene som ble målt i 2007. Ut fra grafen kan vi se at purkene brukte omtrent 146 dager på å nå 100 kg. Men det er samtidig stor variasjon. Enkelte dyr når 100 kg mye tidligere og andre mye senere. De aller fleste kvantitative egenskaper fordeler seg slik – de er såkalt normalfordelte. Og de fleste egenskaper vi avler for er normalfordelte – egenskaper som er bestemt av et stort antall gener.
Kvalitative egenskaper styres av ett eller et fåtall arveanlegg. Fordi det er så få arveanlegg involvert, blir mulige synlige utfall svært begrenset. Eksempler på dette er øyenfarge (brun eller blå) eller blodtype (A, B, AB eller 0).
