Seleksjon av avlsdyr i Norsvin er i dag basert på avlsverdier beregnet ut ifra dyrets egne prestasjoner og prestasjonene til dyrets slektninger. En enorm teknologiutvikling innen molekylærgenetikken har gjort at det nå er realistisk å kunne selektere avlsdyr direkte på DNA-nivå, såkalt genomisk seleksjon. Genomisk seleksjon kan på sikt gi raskere avlsfremgang og et mer kostnadseffektivt avlsarbeid.

Grisens arvestoff (DNA) er ferdig sekvensert. Det betyr at vi vet rekkefølgen av nesten alle nukleotidene på DNA-tråden. Flere individers DNA er sekvensert og sammenliknet med hverandre, noe som igjen har ført til at hundretusener av SNP’er er identifisert i grisens totale arvestoff, også kalt grisens genom.

Variasjoner i arvestoffet (SNP’ene) kan brukes som et verktøy for å beregne genomiske avlsverdier for alle egenskapene i avlsmålet. Ved å beregne effekten av mange titusener av SNP’er over hele genomet vil man kunne beregne en total genomisk avlsverdi, det vil si dyrets genetiske verdi, for alle avlsmålsegenskapene samtidig. De genomiske avlsverdiene kan benyttes i seleksjonsarbeidet, derav betegnelsen ”genomisk seleksjon”.

SNP’ene kartlegges basert på en biologisk prøve (f.eks. blodprøve). Dermed kan avlsverdien til seleksjonskandidatene beregnes tidlig i dyrets liv, lenge før det er mulig å gjøre registreringene på dyret selv. For mange egenskaper er det eksisterende avlsprogrammet veldig effektivt når det gjelder genetisk fremgang, men noen egenskaper er vanskelige eller veldig dyre å måle på seleksjonskandidatene og andre kan kun registreres etter at dyret er slaktet.

Forskningsprosjekt på genomisk seleksjon

De siste årene har det vært knyttet store forventninger til at genomisk seleksjon vil føre til raskere genetisk fremgang sammenliknet med dagens metoder som kun bruker fenotypiske data i seleksjonen. Før vi kan utnytte DNA-informasjonen i stor skala i de praktiske avlsprogrammene er det imidlertid en rekke ting som må på plass i forhold til statistiske verktøy, modeller, optimalisering med hensyn på hvilke og hvor mange dyr som bør genotypes, prøvetaking av biologisk materiale på en effektiv måte, logistikk med hensyn på tidsaspektet for seleksjon osv.

I samarbeid med Geno, Aqua Gen, Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Nofima Marin startet Norsvin i 2008 innovasjonsprosjektet “Genome-wide approaches to the genetic improvement of cattle, pigs and salmon”. Prosjektet er planlagt avsluttet i desember 2012, og har to fulltidsansatte forskere i tillegg til betydelig med arbeidstimer fra forskere ved de fem organisasjonene.

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle nye genombaserte seleksjonsverktøy til bruk i avlsprogrammene på storfe, svin og laks. På den måten vil vi mest effektivt gjøre oss i stand til å utnytte den enorme utviklingen som nå skjer innen genomkartlegging av disse artene.

Skrevet av: Eli Grindflek, Avlsforsker