Kurs i Slaktegris-produksjon

Norsvinskolens kurs i slaktegrisproduksjon er ett av tre kurs som kreves for å bli «Cand.Pig». Kurset holdes 2-3 ganger i året og går over tre dager.

Kurset er åpent for alle som jobber i svinebransjen; produsenter, avløsere og rådgivere, samt de som jobber med forsikring og finansering for landbruket. 

Et overordnet mål med kurset er å sikre god dyrevelferd. Alle foredragsholdere setter søkelys på det. Dette er fult forenelig med effektiv og god drift. 

På slaktegriskurset er det fokus på: 

  • Forstå og utnytte slaktegrisens adferd
  • Ventilasjon og Innredningssystemer til slaktegris 
  • Avl for slaktegrisegenskaper 
  • Fôring av slaktegris. Fra avvenning til slakt. Grunnleggende om ernæring. 
  • Sykdom og helse fra avvenning til slakt 
  • Ingris, tilvekstdelen 
 

Det legges som regel opp til økter på 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause.  

Norsvinskolen legger stor vekt på det sosiale. Det er et mål at du blir kjent med andre som jobber med det samme som deg. 

Dato Kurs Kursformat Sted Mer informasjon
18. juni 2024 Inseminasjonskurs Dagskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
8. – 10. oktober 2024 Kurs i smågrisproduksjon Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
29. – 31. oktober 2024 Kurs i driftsledelse Tredagerskurs Hamar (Teglgaarden) Mer informasjon
27. – 28. november 2024 Norsvinskolens fagseminar Todagers seminar Mer informasjon kommer
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.